Sørishavet består av de sørligste oseaniske farvannene i verden og omtales også som Antarktishavet, det sørlige polarhavet og det store sørhavet.
Dette havet omgir Antarktis og er det fjerde største av de fem havene i verden. Grensene for Sørishavet er ikke spesifikt avgrenset på grunn av store meningsforskjeller om dets eksistens.
Noen geografer mener at vannet i Sørishavet egentlig bare er en forlengelse av det indiske, stillehavet og Atlanterhavet. Sørishavet dekker et område på omtrent 35 millioner kvadratkilometer.
Informasjon og kuriositeter om Sørishavet
Sørishavet inkluderer Sydpolen.
Det er også sterk vind fra mai til oktober som gjør det enda farligere å krysse havet.
Sjøtemperaturer i Sørishavet varierer fra -2 grader Celsius til 10 grader Celsius. Klimatiske forhold avhenger også av årstidene. Vinteren er lang og varer fra april til oktober.
Sørishavet strekker seg fra kysten av Nord-Antarktis til 60 grader sørlig breddegrad.
Den dekker omtrent 4 % av jordens overflate.
Sørishavet dekker et område på omtrent 20 330 000 kvadratkilometer.
Verdens største pingvinart – Emperor Penguin – lever på isen i Sørishavet og Antarktis.
Antarktis har 90 % av verdens is. Dette kontinentet, som ligger innenfor grensene til Sørishavet, er det mest vindfulle, tørreste og kaldeste kontinentet i verden.
Antarktis regnes som en ørken på grunn av det faktum at det er svært lite fuktighet på overflaten. Sahara-ørkenen får mer regn enn Antarktis. Mesteparten av fuktigheten faller som snø.
Sommersesongen i Sørishavet går fra oktober til februar og vintersesongen fra mars til september.
Den største dybden av Sørishavet, 7236 meter, er i den sørlige enden av South Sandwich Trench.
Utforskningen av Sørishavet var inspirert av troen på eksistensen av Terra Australis – et enormt kontinent helt sør på kloden for å «balansere» Nord-Eurasia og Nord-Afrika som hadde eksistert siden Ptolemaios.
Det vil trolig være gigantiske olje- og gassfelt i sørhavet like utenfor kontinentet. Det er sannsynligvis også forekomster av verdifulle mineraler som gull i Sørishavet.
Isbreene som dannes rundt Sørishavet hvert år har nok ferskvann til å dekke behovene til alle på jorden i flere måneder. I flere tiår har det vært forslag, ennå ikke gjennomførbare eller mislykkede, for å slepe isfjellene i Sørishavet til tørrere nordlige regioner som Australia.
I 1953 ble Sørishavet fjernet fra grensene til hav og hav, en publikasjon som markerte grensene for verdens hovedvann.
I 2000 gjeninnlemmet Den internasjonale hydrografiske organisasjonen Sørishavet som havet.