Reist i høyden 1131 m tempel for Apollo (gresk: Ναός Επικουρίου Απόλλωνος) i Bassaj det er den best bevarte gamle religiøse bygningen på Peloponnes.
Strukturen ble bygget utenfor allfarvei i de karrige fjellene i det vestlige Arcadia. Navnet Bassaj er avledet fra et gammelt gresk ord bassai betyr en kløft og refererer direkte til det omkringliggende landskapet.
Apollon-tempelet regnes for å være et av de viktigste eksemplene på gresk klassisk arkitektur. Vi kan til og med komme over et kallenavn Peloponnesisk Parthenon. Dette ble verdsatt av UNESCO ved å gå inn i monumentet 1986 på Verdensarvliste.
Historie
Grunnleggerne av helligdommen til Apollo Epikurios var innbyggerne i den arkadiske byen Figaleiahvis ruiner er ca 13 km fra templet. De ønsket å takke sin verge for å hjelpe til med å gjenerobre territoriet fra spartanerne (7. århundre f.Kr). Kallenavn Epikurios (midtbanespiller) ment i dette tilfellet støtte i krigens vanskeligheter. I området til det arkeologiske området, restene av det opprinnelige tempelet, som ble bygget inn 7. århundre f.Kr og ble gjenoppbygd minst to ganger i løpet av de neste to århundrene.
Bygningen som er bevart til i dag kommer fra den klassiske perioden, da innbyggerne tilba sin verge (under samme kallenavn) som støtte i kampen mot sykdommenfordi det var hans guddommelige inngripen de tilskrev nederlaget til den dødelige pesten som hjemsøkte byen fra 429 til 427 f.Kr.
I takknemlighet reiste de et nytt, imponerende tempel for ham. I følge levende v 2. århundre e.Kr geograf Pausanias den ble bygget etter arkitektens tegning Iktinos på flere år 420-400 f.Kr
Bygningen ble også brukt i den hellenistiske og romerske perioden, hvoretter den ble forlatt og sakte falt i ruiner.
Arkitektur
Selv om Apollon-tempelet kommer fra den klassiske perioden, har det flere arkaiske trekk, og vi kan også finne attributter som er typiske for den tradisjonelle sakrale arkitekturen i Arcadia.
Bygningen ble bygget på plan av doriske peripteros med en størrelse på 6 x 15 kolonner (mens "standarden" for tiden var forholdet 6 til 13) og ble reist på en spesialopparbeidet fjellterrasse. Orientering langs nord-sør-aksen er også uvanlig. Det var en sjeldenhet i gresk religiøs arkitektur, men måtte knyttes til lokale tradisjoner da mange andre arkadiske templer heller ikke følger den allment aksepterte øst-vest-orienteringen.
Dens unike er også bevist av det faktum at alle var til stede i den tre greske arkitektoniske ordener: dorisk, jonisk og korintisk. Det er det uansett den første (eldste) av de kjente bygningene, som brukte den siste av disse.
Hovedbyggematerialet var grå lokal kalkstein. Marmor ble bare brukt i deler av taket, hoder i den indre cellen og utskårne metoper (basrelieffer som dekorerte frisen).
Etablissementets mest dekorative element var Jonisk frise pryder den indre cellen sannsynligvis laget av Pajonius av Mende (skaperen av den berømte marmorstatuen av Nike av Olympia). Det var ca 23 m og besto av 23 metop. Tolv av dem var imaginære kriger mellom grekerne og amazonene (amazonomachy)mens resten fokuserte på sammenstøtene kentaurer med Lapiths (centauromachia).
Apollon-tempelet i dag
Tempelet i Bassaj led en skjebne som ligner på Akropolis i Athen. I begynnelsen XIX århundre det ble utforsket av utenlandske arkeologer som tok til sine hjemland (eller bare solgte) de mest verdifulle arkitektoniske dekorasjonene. Vi vil se de tidligere beskrevne metopene (sammen med Akropolis-kulene) i dag på British Museum i London.
Fra notatene forskerne har lagt igjen, vet vi at cellen ble funnet inne det eldste korintiske stridshodet. Dessverre ble den stjålet og mistet.
Cellaen og en stor del av søylegangen har overlevd til den opprinnelige bygningen i god stand. På grunn av de tøffe fjellværforholdene ble monumentet dekket med en spesiell membran. På sin side ble søylene sikret og forsterket med støtter og metallstenger.
Sightseeing
Apollon-tempelet har blitt åpnet for publikum. Vi må imidlertid ta hensyn at vi på grunn av den beskyttende membranen ikke vil kunne se den i all sin prakt. Vi kan imidlertid gå inn i det monumentale "teltet" og se det fra begge ytterkanter og delvis også fra sidene.
Vi trenger kun ca 15 minutter. Rundt tempelet er det små rester av de nærliggende bygningene til helligdommen.
Informasjon om inngangspriser samt åpningstider og åpningstider finner du på den offisielle nettsiden til det greske kulturdepartementet. (Merk følgende! Noen ganger er oppdateringer til denne siden litt glatte.)
Kjøre
Parkeringsplassen ligger like ved vei nr. 76. Koordinater: 37.429773, 21.900955.
Parkeringsplassen er mindre enn 200 m fra tempelet og stien går litt oppover. Ved regnvær er det verdt å ha gode sko for ikke å skli.
Monumentet ligger i fjellet, så tilgjengeligheten, avhengig av værforholdene og hvor vi kommer fra, kan være litt vanskelig for oss. Vi dro bl.a gjennom et stykke av en ustelt grusvei og gjennom bygder med veier som kun huser ett kjøretøy, og på et tidspunkt ble ruten sperret i et langt øyeblikk av … en geiteflokk. Imidlertid er dette attraksjoner inkludert i å besøke fjellet, bortgjemte hjørner av Peloponnes.
Det er imidlertid absolutt verdt å planlegge dagen slik at du slipper å komme tilbake etter mørkets frembrudd.