Red Canyon det handler om 200 meter en sprekk skåret av rennende vann i den røde sandsteinen i Eilat-fjellene. Denne formasjonen er der ca. 20 kilometer fra Eilat sentrum, bokstavelig talt på grensen til Egypt og det er et ideelt sted for en kort tur for selv moderat aktive turister - også med barn.
Besøk Red Canyon
Inngang til canyon det er gratis. (fra desember 2022) Mens vi krysser canyonen, venter noen flere vanskelige øyeblikk på oss, det er derfor det er godt å bruke passende fottøy og et mer sporty antrekk.
Vi starter turen på parkeringsplassen (geografisk plassering: 29.681145, 34.875508)ved siden av er det en tavle med kart over turveier og en container som vi skal kunne laste ned kart i trykt versjon fra. Etter vår mening er det verdt å bestige bakken på østsiden av parkeringsplassen og ta en titt på panoramaet av området før du går til Red Canyon eller etter retur.
Fra parkeringsplassen følger vi den grønne traseen mot nord. Vi har ca 800 meter svingete rute som går litt ned. Den første delen er relativt rett, men overflaten er sand og steinete og det er lite behagelig å gå. Vi kommer til hovedpunktet på turen, det vil si den avsmalnende canyon på ca. 15 minutter.
Inngangen til canyon gjenkjent uten store problemer. Dessverre er ruten gjennom en hul sprekk bare litt over 500 meter, hvorav kun de siste ca 200 meter den kalles Red Canyon.
Ruten som fører til canyonen skal ikke være vanskelig for turister i god fysisk form, men den er heller ikke veldig lett. Underveis er det utforkjøringer på den hengende metalltrappen, og en liten del av ruten går langs veggen og vi må bruke håndtakene. Ett sted var det vanskelig for oss å presse oss gjennom med en stor ryggsekk. Vi vil fullføre hoveddelen av turen på omtrent 25 minutter, inkludert tid til å ta mange bilder.
Våre inntrykk av selve canyonen er svært positive. To ting skuffet oss litt. Først er veggene fylt med turistgraverte signaturer som ødelegger effekten. Og vi får ikke det spottende argumentet om at det dukket opp berginnskrifter i dette området allerede i forhistorisk tid. Det andre problemet er fargene - vi var i desember klokken 8.00 og senere før klokken 11.00, da solen ennå ikke var rett over canyonen. Sannsynligvis av denne grunn lignet fargen på veggene ikke på bildene som er tilgjengelige på nettet (eller bildene ble kraftig tilpasset).
Det er tre måter å gå tilbake til parkeringsplassen på: vi kan ganske enkelt gå tilbake langs den grønne ruten, følge den svarte ruten som fører over canyonen, eller gå en lengre tur med en kombinasjon av ruter: grønn, svart og rød.
Den første løsningen er den enkleste - vi går bare som vi kom, men i motsatt retning.
Å returnere via den svarte ruten er definitivt vanskeligere og vi anbefaler deg å nøye vurdere alternativene dine før du bestemmer deg for det. Den svarte ruten begynner rett bak canyonen og er angitt med et godt synlig skilt.
Begynnelsen av ruten krever at du går langs en smal bane ved siden av veggen og holder deg til små håndtak for så å klatre opp ved hjelp av rekkverket. Da må vi gå et stykke gjennom en veldig smal passasje. Bare andre halvdel av den svarte ruten er mindre belastende og fører langs et relativt bredt kjørefelt. Etter vår mening kan den svarte ruten være ordinær farlig for uerfarne turister. For oss var det viktigste problemet de veldig smale delene av ruten.
Hvis vi ikke føler oss sterke nok, er det bedre å gi slipp på den svarte ruten og gå tilbake til den grønne ruten. Det er imidlertid ikke verdt å gi slipp på en titt på canyonen ovenfra. Etter å ha returnert langs den grønne ruten til inngangen til canyonen, kan vi gå opp den lettere delen av den svarte ruten og se på de fantastiske formene som er skåret ut av naturen.
Uavhengig av valgt alternativ, hele turen (teller fra parkeringsplassen) bør ta oss maksimalt to timer.
Det siste alternativet for å gå tilbake til parkeringsplassen er å starte en 2-timers tur med en kombinasjon av grønne, svarte og røde ruter. Dette alternativet har en felle - behovet for å klatre til toppen på en høy "foss av steiner", hvor vi også må bruke håndtakene. Hele ruten kan være litt slitsom og klatring til toppen av "fossen" anbefales ikke for alle som frykter høyder. Innsatsen kan kompensere oss for panoramaet over området.
Hvis vi bestemmer oss for å ta en lengre rute, etter å ha forlatt canyonen, følger vi ganske enkelt den grønne ruten, som fører inn i en bred kløft. Etter ca halvannen kilometer svinger vi inn på den svarte ruten som vi begynner å klatre litt oppover, slik at vi etter ca. 700 meter komme til den nevnte fossen. Etter å ha nådd toppen går vi litt mer langs den svarte ruten for å svinge inn på den røde ruten, som vil føre oss til parkeringsplassen.
Alle episodene er veldig godt merket og det er umulig å gå glipp av dem. Hvis vi ikke svinger til den svarte ruten på riktig sted, kan vi gå den grønne ruten i mange kilometer.
Hvilke tider er den beste tiden å besøke Red Canyon
Vi besøkte Red Canyon to ganger i desember - ca 8:00 og før 11:00. Hovedforskjellen var antall turister - om morgenen var vi alene, før klokken 11:00 var det allerede mye folk. Det var fortsatt kaldt klokken 08.00 i desember. Fargene var like fordi solen på den tiden fortsatt var skjult bak bakken.
Det virker for oss som om vi ønsker å gå en lengre tur, er det bedre å komme om morgenen, før varmen begynner. Men hvis du bryr deg om farger, er det sannsynligvis bedre å komme midt på dagen.
Merk følgende!
- Om sommeren når temperaturen 45 ° i løpet av dagen i ørkenen. I sommersesongen foreslår vi å ta mye vann og sette avgårde litt tidligere,
- Hvis du planlegger å komme i andre halvdel av dagen, sjekk solnedgangstiden for ikke å holde deg på ruten etter mørkets frembrudd.
Hvordan komme seg til Red Canyon?
Til Red Canyon den mest praktiske måten å komme dit med bil, men det er også mulig å komme dit med offentlig transport, haiking, buss med tur eller eventuelt med sykkel (kun for aktive syklister, ruten fra byen går høyt opp i bakken). Uansett valg av transportmiddel, husk det vi får neppe et mobilnett på stedet og vi bør ha en første plan for retur på plass. Selve canyonen er i ørkenen og sjansene for å ta en taxi er små eller ingen.
Hvordan komme til Red Canyon med bil fra Eilat?
Red Canyon ligger i nærheten rute nummer 12som strekker seg rett på grensen til Egypt. Den første delen av veien etter å ha forlatt Eilat går langs svingete fjellstier, men er lett å kjøre.
Når vi flytter fra sentrum av Eilat, etter mer enn 20 kilometer, vil vi se et rektangulært skilt med 6 linjer med tekst: Red Canyon + en linje med et hebraisk navn + en linje med et arabisk navn, og under Old Patrols Route + en linje med et hebraisk navn + en linje med et arabisk navn, etterfulgt av en avkjørsel mot canyon. Geografisk plassering av avkjørselen: 29.669021, 34.870408.
Ved skiltet tar vi til høyre og kjører langs den sandete og steinete ruten i litt over en kilometer. I enden av veien er det en parkeringsplass som venter på oss, hvorfra vi går til fots. Veien er kanskje ikke perfekt, men hver bil bør klare det.
Hvordan komme til Red Canyon med offentlig transport?
Vi oppdaterte informasjon om kollektivtransport 15. desember 2022. Vi foreslår at du sjekker før ankomst på nettsiden eller direkte i billettkontoret/informasjonsskranken på busstasjonen for å se om Egged-bussen fortsatt stopper ved holdeplassen ved siden av Red Canyon.
Vi kan også komme til Red Canyon med offentlig transport. Busslinjen stopper ved selve avkjørselen til canyon 392 selskaper Eggedsom går fra busstasjonen. Det er en intercitybuss som skal til byen Beer Sheva, så vi bør ikke bli overrasket over synet av f.eks. unge soldater og kvinnelige soldater med lange våpen. På denne siden finner du hele ruten til linje 392. Vår holdeplass er Hevel Eilot - The Red Canyon 12.
Reisetid fra stasjonen er ca Tjue minutter. Husk at holdeplassen ligger ca. 1,5 km unna parkeringsplassen (som er begynnelsen på ruten som fører til canyonen). Vi vil fullføre denne ruten på omtrent 20 minutter. Veien har en svak helling nedover, men er lett å gå. Hvis målet vårt bare er å krysse canyonen og komme tilbake, da vi er tilbake ved busstoppet om mindre enn 3 timer.
Enveisprisen er 16 NIS. Vi kan kjøpe billetten på billettkontoret eller hos sjåføren. I helgene og i høysesongen kan det være et problem med setet, så det er bedre å sette av gårde så fort som mulig eller kjøpe billett på forhånd i billettkontoret.
Hvis vi kjøpte en billett på billettkontoret, er det best å fortelle sjåføren hvor vi skal umiddelbart etter å ha gått ombord på bussen, takket være at han bør stoppe seg selv på riktig holdeplass. Ellers må vi se på ruten og trykke på Stopp-knappen et øyeblikk tidligere.
Før vi setter av gårde bør vi skrive ned timene på returbussene. I desember 2022 ble ikke rutetabellen vist på holdeplassen. Et annet alternativ å returnere er å spørre andre turister på parkeringsplassen om heis – det burde ikke være noe stort problem (så lenge vi ankommer på populære tidspunkter).
