Den forbudte by er utvilsomt en av Beijings mest interessante attraksjoner. Hvor kom navnet fra og hva er egentlig denne forbudte byen? Vel, på 1400-tallet flyttet en viss Ming-keiser hovedstaden fra Nanjing til Beijing. Han beordret bygging av et helt nytt, praktfullt palasskompleks hvor han kunne bo.
En rik, imponerende bygning ble bygget, omgitt av en vollgrav og omgitt av en mur. Palasset er ikke bare residensen til en mektig hersker. Det er rundt hundre forskjellige bygninger her, som templer, biblioteker og mange kvartaler for herskerens tallrike medhustruer. Det var i mange århundrer den mektige residensen til Ming- og Qing-herskerne
Den forbudte by er i utgangspunktet den private eiendommen til en kinesisk keiser. Han hadde alt han trengte for å bo her. Herskerne forlot sjelden dette stedet, med mindre hetebølger var uutholdelige på denne breddegraden - da flyttet de med hele hoffet til det såkalte Sommerpalasset. Ingen av de vanlige innbyggerne i landet kunne gå inn i den forbudte bys murer, og hvis noen uvedkommende tok seg inn i området - ville han betale for det med sitt eget hode.
Å gå inn på dette hemmelige stedet var forbudt i nesten fem hundre år! Den siste keiseren som bodde i den forbudte by var Pu Yi, og palasskomplekset var hans hjem (eller rettere sagt et fengsel, fordi han som et lite barn ble hentet fra familiens hjem og lokalisert her) frem til 1924 (dette fortelles bl.a. andre, i filmen av Bernardo Bertoluci The Last Emperor.
Dette ekstraordinære komplekset av bygninger har overlevd mange ting - borgerkriger, mange fiendtlige invasjoner og utenlandske invasjoner. Fra 60-tallet av forrige århundre ble det endelig tilgjengelig for «bare dødelige» som museum. I dag er det et av de største palasskompleksene i verden. Legender om dette stedet sier at 9999 rom ble bygget her. I 1987 ble hele palasskomplekset skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.
Hele den forbudte by dekker 32 hektar. Du kommer inn her under portrettet av Mao. Boligen er innredet i rike farger av rikt gull og lilla. Hele komplekset består av 980 bygninger og 9000 rom. Den er omgitt av en vollgrav 58 m bred, omkringliggende murer 8,5-10 m brede. Det er flere broer over vollgraven.
Avstanden mellom sør- og nordporten er nesten 1 kilometer! Hele palasskomplekset ble bygget i samsvar med prinsippene for feng shui, det ligger på nord-sør-aksen. Inngangene til bygningene er plassert på sørsiden, noe som åpner dem for positiv yang-energi og samtidig beskytter stedet mot de skadelige effektene av yin.
Etter å ha kommet inn i den forbudte by ser vi Palace of the Supreme Harmony, hvor keiseren utførte sine offisielle funksjoner. Palasset ligger på en 3-etasjes høyde. En dobbel trapp fører til inngangen, adskilt av en steinrampe dekorert med relieffer, som var reservert for det keiserlige søppelet. Inne i palasset vil vi se en vakkert dekorert keiserlig trone.
To enorme kar utenfor ble brukt til å lagre vann i tilfelle brann. Litt lenger nord ligger Palace of Intermediate Harmony, hvor monarkene ga ordet til sine ministre. Bak disse bygningene ser vi Palace of Permanent Harmony, hvor keiseren hadde tilsyn med de siste stadiene av undersøkelsen av tjenestemenn
statseid.
Det er verdt å merke seg at i Den forbudte by kommer vi over malte eller utskårne bilder av drager ved hver sving. Det er utvilsomt et av de mest kjente symbolene i dette landet. Den kinesiske dragen har kroppen til en slange, skjellene til en karpe, snuten til en kamel og klørne til en ørn i tigerpotene. Det er en perle som symboliserer perfeksjon i munnen. Et annet dyr som er uimotståelig forbundet med Kina er løven - et symbol på makt og verdighet. Løven skulle beskytte mot onde ånder og onde makter.
I nærheten av den forbudte by er det Jingshan Park (Park of Picturesque Hill), som utlendinger kaller Coal Hill. Denne haugen ble laget av jord valgt under gravingen av vollgraven som omgir den forbudte by. Fra toppen av bakken er det et vakkert, pittoresk panorama over hele det rike palasskomplekset av keiserlige palasser.