10 overraskende interessante fakta om krabber

Anonim

Krabber er den største gruppen av krepsdyr, med mer enn 10,5 tusen forskjellige arter. Noen av dem er usedvanlig vakre og fargerike, andre ligner små sjømonstre, andre kan nå store størrelser. Vi er ikke bare fascinert av deres mangfold, men også av deres anatomi og livsstil. Vi presenterer 10 interessante fakta om krabber!

1. Den største representanten for denne gruppen krepsdyr er den japanske stillehavskrabben, hvis benspenn kan nå opptil 4 meter, som tilhører den såkalte levende fossiler, det vil si arter av dyr og planter hvis nærmeste evolusjonære slektninger har dødd ut for lenge siden.

2. Krabber kan bevege seg i alle retninger - ofte sidelengs eller bakover.

3. De fleste krabber kan ikke svømme, de beveger seg langs bunnen av vannmasser eller på strender.

4. Ulike arter av krabbe kan leve under ekstremt forskjellige forhold. De kan finnes i salt hav og havvann, så vel som i ferskvannsvann. Noen arter lever nær kysten, andre elsker dypt vann. Krabber kan finnes fra både kalde arktiske hav og varme tropiske vann.

5. Krabbens gjeller er plassert under skjoldet, som beskytter dem mot å tørke ut for mye. Takket være dette kan krabber enkelt bevege seg rundt i tørre områder.

6. Noen arter av krabbe har unike parringsritualer (f.eks. i form av en spesifikk parringsdans), det er også kamper mellom hanner om en potensiell partners gunst.

7. Gas Porutnik er den mest fiskede krabbearten, og står for rundt 20 % av den totale krabbefangsten. Kjøttet er mørt og mykt, og er grunnlaget for kostholdet mange steder rundt om i verden.

8. I Polen kan du støte på tre forskjellige arter av krabbe: De er alle små og lever hovedsakelig i Østersjøen, men de kan også finnes i elver.

9. Noen arter av tropiske krabber lever ikke i havet men på steder på land som er preget av høy luftfuktighet. Imidlertid vender disse artene tilbake til havet i hekkesesongen.

10. Noen krabbers nervesentre er lokalisert i bukdelene og teoretisk kan krabber fortsatt utføre enkelte funksjoner (f.eks. fordøyelsen) etter fjerning av hjernen.