Gresshoppen er et av de fineste insektene vi har kontakt med, udødeliggjort i eventyr og eventyr. Det er et orthoptera-insekt som vi teknisk sett kaller en hoppende gresshoppe.
Gresshoppen dukket opp i det polske eventyret om bien Maja, så vel som i eventyrene om Aesop og La Fonatine. Det er et symbol på hensynsløshet, bekymringsløs og å leve i øyeblikket.
Når gresshopper gnir bakbena mot dekkene, produseres en karakteristisk lyd som vi umiddelbart kan gjenkjenne. Så vi driver oftere med "musikken" til ponniene enn med hestene selv.
Gresshopper har en sylindrisk kropp og antennene deres er lengre enn hele magen. Hørselsorganene deres er plassert på leggbenene på forbena, de har store øyne og et usedvanlig sterkt munnstykke.
Gresshopper er altetende, men naturen til rovdyrene deres bestemmer menyen deres, så de foretrekker å jakte på andre insekter. Hvis de ikke har mulighet til å få i seg litt protein i form av andre insekter, velger de hvilke planter de har tilgjengelig.
Hester elsker gressområder, så de lever oftest i jorder, skoger og hager. På grunn av deres uvanlige struktur kan de hoppe veldig høyt.
Gresshopper har et stridulasjonsapparat, som er et stemmeorgan. Det fungerer ved å gni to deler av kroppen sammen med riktig frekvens. Hannen tiltrekker hunnen med lyder på denne måten.
For en tid siden vakte de innkommende bildene av rosa gresshopper en sensasjon i insektelskernes verden. Fenomenet erytrisme, det vil si overdreven rødhet i kroppen, er ansvarlig for deres vakre farge. Denne mutasjonen skyldes et recessivt gen, det samme er albinisme.
Når hunnen blir sjarmert av hannens musikk, parer de seg mellom dem. Eggene legges på matjorda, og unge gresshopper klekkes om våren.
Forskere har funnet ut at gresshopper, som noen mennesker, spiser mer når de er stresset. Da strekker de seg etter planter rike på karbohydrater.
Gresshopper er en delikatesse for mange fisker, og derfor bruker sportsfiskere ofte kunstgresshopper som agn, noe som øker sjansene for å fange en god fangst.