Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!

kirke Hallgrímskirkja er et av Reykjaviks største symboler. Besøkende tiltrekkes ikke bare av dens monumentale (som på Island) størrelse, men fremfor alt av dens uvanlige form.

Bygningen ble reist på det høyeste punktet i byen på en høyde Skólavörðuholttakket være at kirketårnet er synlig på avstand.

I dag kombinerer tempelet funksjonene til et sted for tilbedelse og en turistattraksjon. På toppen av klokketårnet er det laget en panoramaterrasse som er det beste utsiktspunktet i hele hovedstaden.

Flott kirke, men ikke en katedral

Hallgrímskirkja er den største kirken på hele Island. Den kan til og med passe innenfor veggene 1200 trofaste. Det er verdt å understreke - templet har ingen status katedralenog er kun en sognekirke. Selve katedralen er mye mer beskjeden og står rett ved siden av rådhuset.

Høyden på kirken er 74,5 mhva gjør det Islands nest høyeste bygning, rett etter skyskraperen Smárator i byen Kópavogur. Forskjellen mellom dem er bare 3 m.

Vi kan oversette navnet på templet som Hallgrimur kirke. Dette ble hedret av den levende w XVII århundre en poet og en prest Hallgrimur Péturssonsom ble kjent som forfatteren av lidenskapssanger som den dag i dag ble sunget i fasten.

Kirkens klokketårn fungerer også som klokketårn. Det er tre bjeller inne. De er oppkalt etter Hallgrímur, hans kone (Guðríður) og datteren (Steinunn).

Arkitektens dristige visjon

Ideen om å bygge et tempel dukket opp i de første tiårene av 1900-tallet. I 1929 det islandske parlamentet utlyste en konkurranse om utformingen av kirken, som inkluderte to viktige betingelser: den skulle imøtekomme 1200 mennesker og ha et tårn høyt nok til at det kan brukes til radiosignaloverføring om nødvendig.

I 1937 han fikk oppdraget med å forberede det endelige prosjektet Guðjón Samúelssonsom var en representant for funksjonalismen (en brøkdel av modernismen) og på den tiden var den øverste statsarkitekten. Samúelsson er kjent for å introdusere elementer som refererer til det islandske landskapet til designene hans.

Hans forslag til Hallgrímskirkja var ikke så mye ambisiøst, som kan virke helt sprøtt. Da han designet fasaden, modellerte han sekskantede basaltsøyler, en av de mest spennende restene av et vulkanutbrudd. Søylene skulle klatre jevnt og trutt opp på begge sider, med kurs mot tårnet, som symboliserte islandske åser og isbreer.

På jakt etter inspirasjonskilden hans kan vi gå mot fossen Svartifoss eller basaltklippene til Gerðuberg på Snaefellsnes-halvøya.


Oppstarten av arbeidene ble forsinket av utbruddet av andre verdenskrig. Den første spaden ble kjørt inn 1945, og tre år senere ble det bygget en krypt hvor det ble feiret messer opp til skipets høyde. Samúelsson døde i 1950, i god tid før ferdigstillelsen av byggingen som var i gang fortsatt nesten 40 år. Innvielsen av templet fant sted 26. oktober 1986dagen før jubileet 312-årsdagen til skytshelgen Hallgrimur Pétursson.

Konstruksjonen var kontroversiell og krevde enorme økonomiske ressurser. Det er imidlertid verdt å merke seg at hele 60 % av utgif.webptene ble finansiert over budsjettet til menigheten selv og donasjoner fra de troende.

Hallgrímskirkja i midten

Det indre av tempelet, som er typisk for lutherske kirker, er strengt. Etter å ha krysset terskelen til kirkeskipet, slår den allestedsnærværende hvite fargen inn, noe som får templet til å virke enda høyere enn det egentlig er. Kun glassmaleriet plassert over hovedinngangen gir en lys farge til interiøret.

Når du besøker templet, vær oppmerksom på døpefonten. Basen er laget av islandsk basalt, og bollen er laget av tsjekkisk krystall, som ligner en isblokk.

Inngang til kirken er gratis. Du kan sjekke gjeldende åpningstider her.

Merk følgende! Hallgrímskirkja er en arbeidskirke og kan være utilgjengelig for turister ved religiøse anledninger. La oss også huske å respektere de trofaste som besøker templet i bønn.

Klokketårn: det beste utsiktspunktet i byen

Templets største attraksjon er observasjonsdekket på toppen av klokketårnet, hvorfra vi kan beundre panoramaet over byen og det omkringliggende fjellandskapet. Vinduene på utsiktsplattformen er synlige og gir utsikt uten sprosser, masker eller ruter.

Vi tar heisen til toppen av tårnet, hvoretter vi har rundt 30 trapper til å klatre. Tilgang med heis er absolutt praktisk, men det har en ubestridelig ulempe - køer. Ikke mange vil gå inn i heisen, og hvis vi legger til populariteten til observasjonsdekket, da noen ganger må vi ta hensyn til den lange ventetiden. Hvis vi kommer over en rekke reiser, kan det være en bedre løsning å returnere på et annet tidspunkt.


Kostnaden for å gå inn i tårnet er 1000 ISK (ca. 30 PLN) per voksen eller 100 ISK for barn og ungdom mellom 7 og 16 år. (fra januar 2022) Gjeldende åpningstider sjekkes best på den offisielle nettsiden.

Vi kan kjøpe billetter i butikken til venstre etter å ha gått inn i kirkens vestibyle. Vi kan betale med kort på stedet. Etter kjøp av billett står vi i kø.

Leif Eriksson-monumentet

På det store torget foran kirken er det et monument som viser en mann som bor ved svingen 10. og 11. århundre viking Leif Eriksson kalt Lykkelig. Han var sannsynligvis den første europeeren som ble det satt sin fot på det nordamerikanske kontinentet, og han skulle gjøre det ca 500 år før Christopher Columbus!

Interessant nok er nasjonaliteten til Leif den glade gjenstand for en rekke tvister mellom islendinger og nordmenn. Begge sider argumenterer og diskuterer blodlovens overlegenhet over loven om land og omvendt, og argumenterer for om Island til slutt vil ta slutt 10. århundre det var allerede et land, eller kanskje bare et land bebodd av norske nybyggere.


Faren til den reisende er født i Norge Erik den røde, ellers betraktet som oppdageren av Grønland, som han ville komme over mens han lette etter et nytt hjem for familien sin. Leif ble selv født på Island, men på grunn av farens forvisning måtte han forlate Island og bosatte seg permanent i en grønlandsk bosetning. Som du kan se, har hver side sine grunner. De kunne forsone dem Inuit (urfolk på Grønland)hvis de hadde erklært ham for grønlandsk. Det var tross alt i dette frostrike landet han fant sitt hjem.

Den monumentale statuen fant veien til øya St. 1930 og var en gave fra USA, som de ønsket å feire på denne måten årtusen Det islandske parlamentet i Alþing (for mer informasjon om plasseringen av det første parlamentet, se vår artikkel Þingvellir: National Park and Historic Assembly Place of the Icelandic Parliament).

Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!

Kategori:

Europa