Kometer, som asteroider, er små himmellegemer som går i bane rundt solen. I motsetning til asteroider er kometer for det meste laget av frossen ammoniakk, metan eller vann, og inneholder bare små mengder steinmateriale.
1. Ordet "komet" kommer fra det latinske "cometes" som igjen kommer fra det greske "cometes", som betyr "langhåret".
2. Komethaler kan være over 1 million km lange.
3. Mark Twain ble født den dagen kometen Halley fløy nær bakken.
4. Etter 11 år i verdensrommet ble Rosetta-romfartøyet bevisst knust mot en komet for å gi nærbilder.
5. I 2011 oppdaget forskere også at vann i en komet har nesten samme kjemiske sammensetning som vann i jordens hav – noe som tyder på at kometer kan ha brakt vann tilbake til jorden for milliarder av år siden.
6. Kometens kjerne er laget av is og steinmateriale og har en diameter på flere hundre meter til 100 km.
7. I 1999 tok NASA vellykket prøvetaking av en komet. Prøvene inneholdt bevis på flytende vann, selv om forskerne konkluderte med at kometer aldri blir varme nok til å smelte isen de kan bære.
8. Kometer kunne ha vekket jorden til liv og fylt havene våre. I 2009 tok en NASA-romsonde en prøve fra Comet Wild-2 og fant at den inneholdt aminosyren glycin - en essensiell byggestein for livet.
9. Når en komet varmes opp av solen, begynner isen å sublimere. En blanding av iskrystaller og støv blåses fra kometens kjerne i solvinden, og danner et par haler. Halen er det vi vanligvis ser når vi ser på kometer fra jorden.
10. Noen forskere mener at kometer opprinnelig kan ha brakt tilbake til jorden noen av vannet og de organiske molekylene som nå utgjør livet her.
11. Jupiter er en "romstøvsuger". Dens gravitasjonspåvirkning får kometer og asteroider til å kollidere på overflatene. Jupiters innflytelseshastighet er omtrent 2000-8000 ganger Jordens. Uten Jupiter ville sannsynligheten for asteroidekollisjoner med planeter i solsystemet vært mye større.
12. Kometer har to haler – ikke én. Når kometer nærmer seg solen, sveiper solvinden og solens magnetfelt partiklene inn i haler som strekker seg bak kometens hode. Støvpartikler danner en buet hale.
13. Kometer går i bane rundt solen, men de fleste av dem antas å bo i et område kjent som Oortskyen, langt utenfor Plutos bane. Noen ganger passerer kometen gjennom det indre solsystemet. Noen gjør det regelmessig, andre bare en gang hvert par århundrer.
14. Kometer går i bane rundt solen i elliptiske baner – akkurat som planeter. Imidlertid er kometens bane langt mer elliptisk enn noen planet.
15. Vi kan se mange kometer med det blotte øye når de passerer nær solen fordi halene deres reflekterer sollys og til og med gløder på grunn av energien de absorberer fra solen. De fleste kometer er imidlertid for små eller svake til å bli sett uten teleskop.
16. Kometer kommer i flere kategorier. De mest populære av disse er periodiske og ikke-periodiske kometer.
17. Periodiske kometer eller kometer med kort periode er generelt definert som å ha omløpsperioder mindre enn 200 år.
18. Kometens kjerne er som en skitten snøkule. Kometens kjerne består av is, støv og stein – rester av solsystemet som ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Kometkjerner er blant de mørkeste objektene i solsystemet, og reflekterer bare fire prosent av lyset.
19. Det første "bildet" av kometen Halley kan sees på Bayeux-teppet, som trolig ble ferdigstilt i 1077.
20. En komet som skiller ut alkohol og sukker i halen ble oppdaget i 2014.
21. Kometer kan treffe planeten vår – og det har de allerede gjort. Forskning tyder på at kometen styrtet i Sahara-ørkenen for rundt 28 millioner år siden.
22. Kometer etterlater seg spor av rusk som kan føre til meteorregn på jorden. For eksempel finner Perseid-meteorskuret sted hvert år mellom 9. og 13. august, når jorden passerer gjennom banen til Swift-Tuttle-kometen.
23. I 1909 trodde noen at Halleys komet ville forårsake en enorm eksplosjon eller oppsluke verden av lattergass. Andre bare likte å se kometen.
24. Det nærmeste punktet i en komets bane til solen kalles "perihelium". Det fjerneste punktet kalles "aphelion".