I hjertet av Münchens historiske sentrum og i utkanten av byen står palassene og herskapshusene til det tidligere bayerske dynastiet Wittelsbach. Mange turister som besøker München besøker hovedboligen i sentrum, og noen av dem drar også til sommerleiren som ligger vest for de tidligere bymurene. Nymphenburg slottskompleks.
Ikke alle er imidlertid klar over at flere kilometer nord for sentrum av München, innenfor kommunen Oberschleißheim (Oberschleissheim), er det et annet av palasskompleksene - det barokke Schleißheim-palasset (tysk: Schloss Schleißheim)som på ingen måte er dårligere enn de to tidligere nevnte.
Schleißheim-palasskomplekset består av tre bygninger som ligger på en linje: Old Palace (Ger. Altes Shloss), New Palace (tysk: Neues Schloss) og Lustheim Palace (tysk: Schloss Lustheim). De to siste er adskilt fra hverandre med over én kilometer lang barokk palasshagen (tysk: Hofgarten).
Vi kan besøke alle palassene etter å ha kjøpt billett, og palasshagene er gratis og åpne hele året.
Flere bilder: Galleri fra Schleissheim Palace og Lustheim Palace (rundt München).
Historie
Opprinnelsen til Schleissheim-palasskomplekset når slutten XVI århundreda hertugen av Bayern William V kjøpt inn 1595 flere landlige bygninger på stedet for dagens gamle palass. Wilhelm bygde om de landlige bygningene til en liten bolig der han likte å tilbringe tid borte fra herregården. Og selv om William ble berømt som en ambisiøs byggmester og arrangør, var det til slutt han som grunnla det kongelige bryggeriet som eksisterer til i dag (Staatliches Hofbräuhaus eller rett og slett Hofbräu), ble det gamle palasset fra renessansen kun bygget av hans sønn og etterfølger Maximilian I.. William levde for å se slutten av St. 1617 gjenoppbygd og døde innenfor murene til det gjenoppbygde palasset i 1626.
En annen stor utvidelse av komplekset begynte i 1684. Bayerns kurfyrst Maximilian II Emanuel bestilte etableringen av en barokkhage og Lustheim slott, som skulle være bryllupsgave til Marie Antoinette av Habsburg. Bruken av Lustheim Slott var typisk for den tiden og hofflivet – palasset skulle være en jakthytte hvor hertuginnen kunne hvile etter jakt, men samtidig skulle det åpne for ulike arrangementer der. Palasset, bygget i 4 år, var så fantastisk at det ble vertskap for mange baller og banebegivenheter.
Maksymilian Emanuel var en av de mest ambisiøse herskerne i sin tid. Han så både seg selv og barna sine på de viktigste tronene i Vest-Europa. I 1695tre år etter Marie Antoinettes død gif.webptet han seg med en datter Jan III Sobieski, Teresa Kunegunda. Selv om dette bryllupet ga ham en sjanse til å kjempe om den polske tronen etter kongens død i 1696, var det Maksymilian som hadde mye større ambisjoner.
Kurfyrsten av Bayern, bevinget av seire i kamper med troppene til det osmanske riket, så seg selv i rollen som keiseren Det hellige romerske rike. Med tanke på sin fremtidige rolle, bestemte Maximilian seg for å bygge et nytt palass, som han skulle flytte til fra München-residensen umiddelbart etter å ha mottatt nominasjonen til keiseren. Planene var svært ambisiøse – det nye komplekset skulle ha fire fløyer og skulle være på størrelse med palassene i Versailles og Wien! En hoffarkitekt av sveitsisk opprinnelse var ansvarlig for utformingen av palasset Henrico Zuccalli.
De første planene var svært ambisiøse. I følge de første designene skulle det nye palasset kobles direkte med det gamle palasset. Byggingen startet i 1701 og i de neste tre årene klarte vi å sette opp skjelettet til hovedfløyen. Maksymilians serie tok slutt kort tid etter at byggingen startet. Etter nederlaget til v 1704 i slaget ved Blenheim Bayerns valgmann ble forvist til Frankrike, hvor han tilbrakte så mye som 11 år. Fire år etter hjemkomsten gjenopptok Maksymilian byggingen av boligen, denne gangen under tilsyn av en arkitekt Joseph Effner. Hovedarbeidet varte fra 1719 til 1726 og på den tiden ble den eneste hovedfløyen som eksisterer den dag i dag utvidet. Palasset var dekorert i fransk senbarokkstil, som kurfyrsten i Bayern likte under oppholdet i fransk jord.
Maximilian levde ikke for å se keiseren av Det hellige romerske rike og flyttet aldri hoffet sitt til den nyopprettede residensen. Elektor døde i februar 1726 år uten å fullføre arbeidet sitt, selv om Maximilians dødsdag var det bare møblering og dekorasjon av noen rom som gjensto å være ferdig. Arbeidet med det nye palasset ble fullført et øyeblikk senere under regjeringen Charles Albrecht.
Noen av palassrommene ble gjenoppbygd i nyklassisistisk stil under regjeringen til Maximilian Emmanuels barnebarn - Maximilian III Józef.
Nytt palass
Selv om New Palace (tysk: Neues Schloss) Det ble ikke bygget i henhold til den opprinnelige planen og bare en fløy ble endelig bygget, residensen til Maximilian Emanuel er fortsatt et av de mest interessante barokkpalassene i vår del av Europa.
Det indre av palasset gjenspeiler i stor grad Maximilians måte å se seg selv og livsveien hans på. Det beste eksemplet på dette er dusinvis av motiver som skildrer velgeren som en kriger eller leder – dette er både billedvev produsert i Brussel og malerier som viser Maximilian blant hæren eller på slagmarken. Faktisk, under krigene med det osmanske riket, var kurfyrsten modig og modig - han kjempet sammen med Jan III Sobieski i forsvaret av Wien og i mange andre slag, og hans største suksess var Beograd fra tyrkiske hender.
I palassrommene kan du også se Maximilians kjærlighet til kunst, spesielt for verkene til barokkkunstnere. Maximilian, som guvernør i de spanske Nederlandene, tilbrakte en tid i Brussel, hvor han ble interessert og skaffet seg mange verk av de nederlandske mesterne. Mens han var i dagens hovedstad i Belgia, bestilte han også opprettelsen av en gruppe billedvev som viser prestasjonene hans.
Bare noen av de originale møblene og serviset har overlevd i palasset. Det nye palasset led imidlertid ikke for mye under bombingen, takket være at, i motsetning til residensen i München, har de fleste originale fresker og dekorasjoner blitt bevart her. De fleste takfreskene ble malt av en venetiansk kunstner Jacopo Amigoniselv om noen av rommene var dekorert av en lokal kunstner Cosmas Damian Asamhvis fresker pryder mange kirker i München. Han var ansvarlig for stukkaturdekorasjonen Johann Baptist Zimmermann, som var en av hovedforløperne til München-barokken og rokokkoen.
Vi kan besøke palasset på egenhånd. Det er over å besøke 30 rom. I mange rom er det verk av barokkmestre, så uten mye overdrivelse kan du navngi et palass også kunstgalleri.
Når vi går inn, vil en av de første tingene vi vil se være en mock-up av en av de siste ambisiøse planene om å utvide det nye palasset av Joseph Effner.
Allerede i første etasje finner du flere rom og steder verdt å besøke. Den enorme vestibylen (vestibylen ved inngangen til palasset) er preget av mørkere farger og toskanske søyler.
Det regnes som det viktigste rommet i første etasje Spisestuen. Det er verdt å huske at det neoklassiske utseendet til dette rommet er et resultat av gjenoppbygging i årene 1771-1774. I taket er fresken som skildrer festen tilberedt av nymfen Calypso for Odysseus etter ankomst til øya Ogygia umiddelbart merkbar. Det var på bakgrunn av dette temaet at bruken av rommet ble bestemt. Stukkaturen i begynnelsen av taket representerer stjernetegnene, og på veggene er det portretter av tidligere herskere fra Wittelsbach-dynastiet: Maximilian I, Ferdinand Maria, Maximilian Emmanuel, Charles Albrecht (senere keiser av Det hellige romerske rike) og Maximilian III Joseph.
På motsatt side av spisestuen finner du hagerommet dekorert med fresker med hagemotiv av Cosmas Damian Asam og imponerende stukkatur av Johann Baptist Zimmermann.
Et galleri med fransk barokk ble organisert i rom 41 - 44. Inne skal vi se bl.a et stort maleri som viser Maksymilian Emanuel med sin familie etter at han kom tilbake fra eksil fra Frankrike og et verk som skildrer hæren Ludvig XIV (Solkonge) under kampene med det spanske Nederland og Nederland.
Turister fra Polen kan være av interesse rom 43 med forfatterskap Pierre-Denis Martinahvor kunstneren presenterte kampene til Jan III Sobieski med tyrkerne og et portrett av herskeren selv. Interessant nok ble maleriene bestilt av en av de franske offiserene som kjempet på Sobieski-siden - Philip Dupont.
En majestetisk trapp, som en del av en stor hall, fører til første etasje, hvor de kongelige leilighetene ligger. Over trappen vil vi se en vakker takfreskomaleri som viser Venus i smia Vulcan. Forfatteren av verket er Cosmas Damian Asam, og det var den første sekulære fresken laget av ham. Konseptet med trappen ble brukt bl.a designe trapper i en bolig i Würzburg.
Etter å ha gått opp, kan vi gå til Storhall, der hovedmotivet er å forevige Maximilian Emmanuels seire over troppene til det osmanske riket. Taket var dekorert med en Jacopo Amigoni fresco, og Johann Baptist Zimmermann laget hvit stukkaturdekor med militære motiver. Det er også to enorme malerier i rommet som viser Maksymilians militære prestasjoner av kunstneren Franz Josef Beich.
Storsalen leies ut til ulike arrangementer og kan under vårt besøk fylles med stoler og/eller scene.
Bak Storsalen finner vi Seiersrommet, som ble brukt som spisestue. I tillegg til takfresken av Jacopo Amigoni, er det flere malerier som viser de seirende kampene til Maximilian Emmanuel under kampene med tyrkerne i årene 1683-88. Forfatteren av maleriene, som i Storsalen, er Franz Josef Beich.
Fra Storsalen kan vi gå til den såkalte Flott Galleri, det vil si en korridor av lengde 57 meter og høyde 8 metermed 11 vinduer med utsikt over hagen. På begge sider av korridoren ligger de kongelige leilighetene – hertuginnens leiligheter til venstre og kurfyrsten til høyre. Hvis alle dørene ble åpnet i begge deler av palasset, ville vi få en lang korridor i rett linje 160 meter.
Maksymilian Emanuel bestemte seg for å gjøre korridoren om til et kunstgalleri i anledning bryllupet Charles Albrecht i 1722. Galleriet var modellert etter Grande Galérie of Louvre, fra den tiden da Louvre var residensen til kongene av Frankrike. Til å begynne med var veggene dekorert med verk av italienske og flamske mestere, noen av dem henger her den dag i dag. To store malerier av Piotr Rubens ("Peter og Paulus" og "Forsoning mellom Esau og Jakob") regnes for å være de viktigste verkene.
For noen turister er det ikke maleriene som blir den største skatten i Grand Gallery, men de majestetiske lysekronene og trebordene til herregården i München.
Halvlange lysekroner laget i en fabrikk i Tsjekkia 18. århundre regnes som barokkkunstverk. Hver av de fem består av ca 2.500 glass elementer og er 1,70 meter høy! Ikke overraskende har ingen av lysekronene overlevd i sin opprinnelige tilstand til i dag. De siste årene har de gjennomgått renovering, og alle de manglende elementene er lagt til i fabrikker i Nord-Böhmen. Lysekroner i Wien ble kjøpt av Maksymilian III Józef.
Utskårne bord var på sin side en egenskap som er typisk for palassene og boligene til Wittelsbach-familien. Den private produksjonen til de bayerske herskerne var ansvarlig for produksjonen deres. Joseph Effner var ansvarlig for utformingen av de i den store salen.
Leilighetene på begge sider har tilsvarende planløsning. I begge gangene henger Brussel-tepper som viser seirene til Maximilian Emmanuel. I rommene vil vi også se takfresker av Jacopo Amigoni.
Soverommet, som også hadde representative funksjoner, er verdt oppmerksomhet i velgerens del. Rommet er delt i to deler av en balustrade med bayerske løver, i alkoven er det en original barokkseng, som har overlevd til i dag intakt. Takfresken i herskerens soverom viser den sovende krigsguden Mars.
Verk av flamske mestere er utstilt i rom 9, i det store arbeidsværelset i velgerens leiligheter. De viktigste verkene i dette rommet er malerier Antoon van Dyck. Blant mesterens verk kan vi se etter et representativt portrett polsk kosakk.
Når det gjelder hertuginnenes leiligheter, er det mest imponerende kapellet helt i enden av palasset, dekorert med spesielle paneler som imiterer marmor. Et interessant faktum er at panelene ble laget i 1629 til sin bolig i München, og bare i 1724 De ble flyttet helt til Det nye palasset. Over alteret henger et maleri fra Peter Rubens-skolen som viser Marias himmelfart.
Mens vi rusler rundt i hertuginnens leiligheter, kan vi se etter portrettet av Teresa Kunegunda, som ligger i audienssalen. I hertuginnens fløy, i en del av kunstgalleriet, er verkene til italienske barokkmestre utstilt.
For å besøke palasset rolig trenger vi ca 90 minutter.
Slottshage (tysk: Hofgarten)
Bak det nye palasset er det en over én kilometer lang palasshage, den første versjonen han tegnet Henrico Zucalli i 1684. Noen år senere ble det opprettet et avansert kanalsystem som ikke bare renner gjennom parken, men er direkte forbundet: med elven Izara, elv Würm og Dachau-palasset.
Gjennom sentrum av hagene går en bred sentralkanal som omgir Lustheim slott, og danner en liten øy. Vann renner inn i den sentrale kanalen fra den østlige kanalen direkte fra Isar.
Ved siden av sentralkanalen renner ytterligere to smalere kanaler gjennom hagen – den nordlige og den sørlige. Den sørlige kanalen renner fra vest til øst for elven Würm - den passerer Schleißheim-palasset og renner til Lustheim-palasset, og slutter seg deretter til Nordkanalen. Den nordlige kanalen går fra øst til vest, det vil si fra Lustheim-palasset til Schleißheim-palasset og videre til Dachau-palasset. Vann fra Izara-elvene og i mindre grad fra Würm renner inn i den nordlige kanalen.
På slutten XVII århundre kanalnettverket ble utvidet og brakt til Nymphenburg Palace. Et så omfattende nettverk var noe unikt i vår del av Europa; Løsningen ble modellert etter strukturene som ble funnet i Nederland. Fangefanger fra det osmanske riket ble brukt til å grave kanalene. Kanalene ble brukt til varetransport og til normal flytting mellom kongelige residenser. Venetianske gondoler gikk mellom de tre palassene - Dachau, Nymphenburg og Schleißheim.
Under byggingen av det nye palasset bestilte Maksymilian Emanuel en del av den franske hagen som skulle gjenoppbygges av hagearkitekten Dominique Girard. På den tiden ble f.eks. hage første etasje rett bak den nye boligen. Girard var også ansvarlig for rekonstruksjonen av hagene ved Nymphenburg Palace og i begge palassene kan vi se lignende konsepter som kaskader og fontener.
I motsetning til parken bak Nymphenburg Palace, ble Schleißheim Palace Gardens ikke gjenoppbygd XIX århundre. Takket være dette har de beholdt sin originale barokke layout og form, noe som gjør dem til en av få autentiske og store barokkhager i Sentral-Europa.
I andre omgang XIX århundre Konge Louis I bestilte hoffhagearkitekten Carl Effner renovering av hagen med beholdt den opprinnelige stilen fra slutten av 1600-tallet. I dag, når vi går i hagen, vil vi imidlertid ikke se mange skulpturer eller dekorasjoner, fordi de fleste av dem døde under krigføringen på 1900-tallet.
Inngang til hagen er gratis. Åpningstider: (oppdatert august 2022)
- Januar, februar, november, desember - kl. 08.00 til 17.00
- mars, oktober - fra 08:00 til 18:00.
- april, september - fra 8.00 til 19.00
- fra mai til august - fra 8.00 til 20.00
Vannforestillinger finner sted i hagefontenene fra april til midten av september. Mandag til fredag fra 11:30 til 16:00 og i helgene fra 10:00 til 18:00. (oppdatert august 2022)
Lustheim slott
Lustheim slott ble bygget inn 1684-1688 og var en bryllupsgave til Maksymilian Emanuel til den første kona til Marie Antoinette av Habsburg. Antakelsen til kurfyrsten var å lage en jakthytte og et palass som kunne være vertskap for baller og banearrangementer.
Hovedtoetasjes Banketthall Det utmerker seg med en imponerende skildrende takfreskomaleri jaktgudinnen Diana. Det er verdt å nevne her at det var det den første så stor freskomaleri laget i en sekulær bygning i vår del av Europa. Ett portrett av prinsesse Teresa Kunegunda henger blant maleriene i palasset. Bortsett fra freskene, veggdekorasjonene og kjøkkenet i palasset, vil vi ikke finne noen andre rester av bygningens opprinnelige formål.
I 1971 palasset ble åpnet Meissen porselensmuseum (tysk: Meißen). I alle palassrom er det tematisk ordnede utstillinger fra de første 50 årene av fabrikkens drift - fra 1708 til utbruddet av syvårskrigen (1756-1763). Det er nesten 2000 forskjellige utstillinger utstilt. Noen av dem utmerker seg ved sitt utseende og originalitet, og andre ved ganske enkelt håndverk. Det er den viktigste samlingen av Meissen-porselen utenfor Sachsen. Dessverre er beskrivelsene på stedet stort sett på tysk.
Vi når Lustheim slott inn dusin minutter med start fra utgangen til det nye palasset. Vi vil ha nesten en og en halv kilometer å gå!
Paviljonger ved Lustheim Slott
Under byggingen av hovedpalasset Lustheim ble det også bygget to paviljonger, som ligger på nord- og sørsiden, utenfor øya.
Den sørlige paviljongen ble opprettet et kapell (tysk: Renatuskapelle). Selve kapellet imponerer kanskje ikke med sin dekor, men den virkelige perlen finner du bak alteret - det er en massiv ramme i form av engler som holder et maleri.
En av de mest spennende skattene i hele komplekset - den såkalte Vakre staller. Bygningen er fylt med tak- og veggfresker, og det er vanskelig å tro at hester faktisk ble holdt på et slikt sted.
Og selv om vi ikke kan gå inn, vil vi enkelt kunne se interiøret gjennom den åpne døren.
Vi kan gå inn / besøke begge paviljongene gratis. Paviljongene er åpne fra april til september fra 9.00 til 18.00 (unntatt mandager). Paviljongene er stengt i de resterende månedene.
Det gamle palasset
Etablert i årene 1617-1623 Old Palace (tysk: Altes Schloss) var en av de første tidligbarokkbygningene i hele Bayern, og i århundrer skilte den seg ut for sine rike ornamenter og vakre dekor.
Det gamle palasset, som eksisterer i dag, har ikke mye til felles med sin prototype. Den opprinnelige bygningen ble ødelagt under bombingen av andre verdenskrig, og bare skallet ble gjenoppbygd på begynnelsen av 1970-tallet.
Innvendig er det åpnet to sammenhengende museer. I en av dem finner vi et museum for religiøs folklore med flere tusen utstillinger. Det finnes bl.a forskjellige julekrybbe, og utklipp fra Łowicz ble stilt ut fra Polen.
Den andre delen av museet kan diskuteres fra en polsk turists perspektiv. Utstillingen fokuserer på områder som tidligere tilhørte Preussen, som som følge av begge verdenskrigene ikke lenger ligger innenfor den tyske statens grenser. Temaet er annerledes og dekker perioden fra den teutoniske ordens tid til slutten av 1800-tallet. En del av utstillingen er utstillinger som presenterer for eksempel Toruń.
Beskrivelser i begge utstillingene er kun på tysk.
Sightseeing
Alle de tre palassene beskrevet ovenfor har blitt åpnet for publikum. Vi besøker hver av dem uavhengig og uten guide. Slott er lite populært og går vi glipp av en skoletur eller en tysk gruppetur kan vi være helt alene i de fleste rom.
For å besøke Det nye palasset trenger vi ca 60-90 minutter. Inne, bortsett fra leiligheter og rom brukt av bayerske valgmenn, vil vi se mange verk av barokkmestre – fra Tyskland, Italia og Nederland. På billettkontoret kan vi låne en engelskspråklig lydguide for € 2,50. (oppdatert august 2022)
I dag huser Lustheim-palasset Meissen Porselensmuseum. I tillegg til utstillingene er det verdt å se hovedballsalen med en vakker freskomaleri. Vi trenger det på stedet 30-45 minutter.
Husk at det er passasje fra Nye Slottet til Lustheim Slott nesten halvannen kilometer, noe som vil ta oss til og med flere minutter.
Etter vår mening er minimumstiden for å besøke både palasser og hage ca 3 timer.
Det gamle palasset ble ødelagt under krigen, og bare skallet ble gjenoppbygd. Innvendig vil vi ikke se noen originale rom med fresker, møbler eller dekorasjoner. For begge museene inne er beskrivelsene kun på tysk. Fordelen er at ved å kjøpe en kombibillett kan du gå inn i det gamle palasset uten ekstra avgif.webpter og ganske enkelt "fly" gjennom utstillingen.
Billetter og pass (oppdatert august 2022)
Billetter:
- Det nye palasset - 4,50€
- Lustheim slott - 3,50€
- Det gamle palasset - 3€
- Kombinert billett til alle attraksjoner - 8€
Barn og ungdom opp til 18 år kommer inn gratis.
Åpningstider (oppdatering august 2022)
Alle palasser har samme åpningstider:
- fra april til september fra 9.00 til 18.00.
- fra oktober til mars fra 10:00 til 16:00
Merk følgende! Alle palasser er stengt på mandag.
Også palassene er stengt: 1. januar, tirsdag før askeonsdag, og 24., 25. og 31. desember.
Veibeskrivelse (oppdatert mai 2022)
Du kan komme deg til Schleißheim-palasskomplekset fra Münchens sentralstasjon med forstadstog S1 går mot flyplassen. Vi går av ved busstoppet Oberschleißheim. Merk følgende! Det er første stopp utenfor sentralsonen, så vi må kjøpe en dyrere billett.
Etter å ha forlatt stasjonen er det bare å gå sørover til fots - du skal være fremme om ca 15 minutter.
Tilgang for bevegelseshemmede (oppdatert august 2022)
Det nye palasset og det gamle palasset er egnet for bevegelseshemmede. Det er ramper til palassene og det er heiser inne.
Når det gjelder Lustheim slott, må du opp flere trappetrinn for å komme inn. Bare trapper fører til rommene i kjelleren, som kan overvinnes ved hjelp av en museumsansatt ved hjelp av en spesialheis.