Historien om Titanic fanget fantasien til mange mennesker rundt om i verden. Magien til en luksusby i havet, rike og fargerike passasjerer, tusenvis av historier om emigranter som drømte om et bedre liv og konvensjonene som styrte menneskenes sinn for mer enn hundre år siden - alt dette betyr at Titanic aldri opphører å forbløffe oss. Det arrangeres utstillinger rundt om i verden hvor du kan se gjenstandene som er funnet i vraket. Til tross for dette avslører den usinkelige giganten nå og da mange interessante hemmeligheter til fansen.
Mannskapet på mer enn hundre og sytti personer lastet 600 tonn kull inn i ovnene hver dag, slik at skipet kunne seile gjennom havet i riktig hastighet. Hundre tonn aske ble kastet i havet hver dag, og kullstøvet var så allestedsnærværende at tjenerne som jobbet på skipet konstant tørket ned alle overflater, skinner og balustrader som var dekket med svart støv. Menn som røykte sigaretter og sigarer fikk heller ikke bruke fyrstikkene sine, kun de spesielle som sto til disposisjon for passasjerene for å unngå brann på grunn av antennelse av kullpartikler som fløt overalt.
En billett til første klasse ombord på Titanic kostet, målt i dagens penger, rundt hundre tusen dollar. De rikeste passasjerene spiste utsøkte retter under cruiset, som and med eplemos, østers, ost og byggkrem. Menykortet som ble fisket opp fra vraket ble for noen år siden solgt til en privat samler for et ublu beløp under en auksjon.
Skipet fraktet 8.000 sigarer, 1.500 flasker vin og 20.000 flasker øl. Mens jeg utforsket vraket av skipet, fant jeg også flasker champagne som lå på bunnen av havet i over hundre år og fortsatt var fylt med brennevin for Titanics rikeste passasjerer.
Under «Titanic – Artifact Exhibition», som blant annet fant sted i Krakow i 2022, kunne man se en mengde gjenstander funnet i vraket av Titanic. Det var blant annet piper, smykker, klær, porselens tannkrembeholdere, bilder og fat fra skipets byssa. I stedet for en billett til utstillingen, fikk folk boardingkort med autentiske Titanic-passasjerdetaljer. Det var informasjon på kortet som forklarte hvorfor personen skulle til Amerika og i hvilken klasse. Etter å ha besøkt hele utstillingen, var det mulig å sjekke om passasjeren hvis boardingkort vi fikk, hadde overlevd katastrofen.
Hovedbakeren om bord på Titanic, i møte med en forestående katastrofe, bestemte seg for å drikke enorme mengder alkohol. Selv om det så ut til å være et ønske om å fremskynde slutten, var mannen veldig heldig. Det var så mye alkohol i kroppen at det gjorde at han kunne drive i det iskalde vannet i flere timer og overleve.
Titanic-katastrofen skapte stor sensasjon rundt om i verden, og det berømte bildet av en gutt som selger aviser med en stor overskrift fant sin vei rundt om i verden. Joseph Conrad, den berømte forfatteren, etter forliset av Titanic, kom med en appell til rederne der han tryglet: "Hvis dere ikke kan, mine herrer, skaffe flere livbåter, selg færre billetter. Ikke drukn folk på den vakreste natten som kan skje i Atlanterhavet. Selv om de skulle drukne med musikken som dere, mine herrer, forsikrer dem om”.
Titanic var i sin tid det største passasjerskipet som ble satt i drift, 269 meter langt. Det skulle være en juvel av den britiske passasjerflåten, og folk som så den var enige om at det var et fantastisk skip.
Kaptein Edward Smith var så opptatt av å gi sine passasjerer den største komforten at han på katastrofedagen avlyste evakueringsøvelsen fordi det var kjølig. Som et resultat ble redningsaksjonen flere timer senere utført på en kaotisk og uprofesjonell måte, og livbåtene forlot det synkende skipet bare halvfullt av overlevende.
Noen forskere hevder at Titanic påvirket det såkalte blå isfjellet. Det var et vanlig fjell som snudde seg selv opp ned, og avslørte en del hvis overflate ble glattet av sjøvann og reflekterte stjerner, og kamuflerte seg perfekt. Ifølge noen eksperter er denne teorien svært plausibel.
Likene som ble hentet opp fra havet måtte balsameres, men det var ikke nok balsamering på den tiden, så mange av dem ble kastet tilbake i vannet. De rike hadde prioritet i denne innsatsen, og kroppene deres ble reddet på leteskipene. Massegraven til identifiserte og uidentifiserte ofre for katastrofen ligger i den kanadiske regionen Halifax, hvor den kan ha dumpet likene til ofrene.