Naturhistorisk museum er en av Londons mest populære kulturelle arenaer. Dette stedet er kjent selv for folk som aldri har besøkt den største engelske byen.
Mange turister (spesielt de med barn) besøker museet for å se de imponerende skjelettene av dinosaurer og se modellen bevege seg i forskjellige retninger Tyrannosaurus rexa. Naturhistorisk museum tilbyr imidlertid så mye mer! Mens vi besøker de langstrakte rommene og korridorene vil vi se bl.a fossiler av skapninger fra ulike perioder av jordens historie, edelstener, krypdyr, dyr, fugler, meteoritter, mineraler – bare for å nevne noen.
Museet ligger i enden av en populær gate Utstillingsveisom i hele sin lengde er fylt med vitenskapelige institusjoner og viktige bymuseer. Navnet på gaten refererer til Flott utstilling organisert i 1851 i nærliggende Hyde Park.
Når du skal på museum, er det også verdt å planlegge tid til å besøke naboinstitusjoner: Vitenskaps Museum og Victoria and Albert Museum.
Museets historie og bygning
Begynnelsen av museets samling er knyttet til personen født i Ulster doktor Sir Hans Sloanedet i første omgang 18. århundre han ble berømt som oppdagelsesreisende, samler og mann med mange interesser. Briten anses bl.a. for oppdageren av melkesjokolade, selv om det er vanskelig å si entydig om han var den første som kombinerte melk og kakao. Under sine mange reiser samlet han forskjellige utstillinger fra forskjellige felt. Sloane var imidlertid intet unntak, da v 18. århundre den såkalte Kunstkameryeller på annen måte, kuriositetene var populære blant de mektige og stormenn i hele Europa.
Hovedforskjellen var skalaen. Sloane, som er hjemmehørende i Irland, har samlet (eller kom i besittelse ved å kjøpe tilbake alle samlingene) over 70 000 gjenstandersom, ifølge hans testamente, ble kjøpt av det britiske parlamentet til en røverpris etter hans død i 1753.
Effekten av å anskaffe en så stor samling var grunnlaget som fortsatt eksisterer i dag Britisk museumder til slutten XIX århundre det var en innkjøpt samling. En biolog kan betraktes som faren til det uavhengige naturhistoriske museet Sir Richard Owenhvem i 1856 overtok ledelsen av den naturhistoriske avdelingen ved British Museum. Owen innså umiddelbart at det aldri ville være nok plass til utstillinger i et så mangfoldig anlegg. Så han klarte å overbevise museets myndigheter om hans visjon om et uavhengig anlegg som kun er viet til tomten hans.
Den første designeren av det nye naturhistoriske museet var St. 1864, Francis Fowkesom var ansvarlig for andre bygninger i nærheten, inkludert bygget Victoria and Albert Museum. Imidlertid avbrøt arkitektens død oppdragene hans, og opprettelsen av en ny plan ble bestilt av en innfødt Liverpool Alfred Waterhouse. Waterhouse ble berømt som en av de mest produktive viktorianske nygotiske arkitektene, noe som gjenspeiles perfekt i museets hovedkvarter designet av ham, men også i hans andre arbeider (f.eks. rådhuset i Manchester).
Byggearbeidene startet i 1873 og har blitt fullført 7 år senere. Den offisielle åpningen av museet fant sted 18. april 1881.
Det mest karakteristiske rommet i bygget er Hintze Hall, det vil si en langstrakt sal i katedralstil, hvor skjelettet til en gigantisk blåhval for tiden er hengt opp i taket. Takket være den monumentale tilnærmingen til nygotisk arkitektur, kunne museumshallene passe skjelettene til gigantiske dinosaurer og skjelettet til det største dyret som lever på jorden.
Samling, utstillinger og samlinger
Den sentrale delen av museet er nevnt tidligere Hintze Hall, hvor skjelettet til en gigantisk blåhval nylig har hengt i taket. Noen turister som kommer inn på museet gjennom den sentrale inngangen vil starte besøket fra denne lange hallen, mens andre ender opp midt i omvisningen.
Museet er delt inn i fire soner kalt farger. Vest for Hinztehallen strekker de seg Blå sone og Oransje soneog mot øst Grønn sone og Rød sone.
Blå sone tilhører de mest populære områdene av museet og det er her vi skal se skjelettene til dinosaurer. En relativt smal rute fører gjennom hallen med skjelettene til disse forhistoriske skapningene, som nesten alltid er overfylt. Hvis vi har mulighet til å besøke museet umiddelbart etter åpning, er det best å starte besøket fra denne delen. I tillegg til skjelettene er museets hit den store bevegelige modellen Tyrannosaurus Rexsom de yngste besøkende (også de eldre) sikkert vil like. I tillegg til dinosaurer har Blue Zone også fisk, krypdyr og pattedyr.
Oransje sone skiller seg ut Darwin-senteret, hvor vi i en spesiell konstruksjon skal se bl.a ulike arter av sommerfugler og insekter. Når du besøker museet fra mars til november, ikke glem å sjekke hagen Wildlife Garden, hvor vi i tillegg til mange planter kan møte fugler og amfibier.
I Grønn sone vi får se bl.a fossiler av sjødyr (inkludert skjeletter plesiosaurer funnet på den britiske kysten), en fugleutstilling eller en enorm samling av mineraler. Det er spesielt bemerkelsesverdig Hvelvet, der edelstener (inkludert diamanter og smaragder), malm eller fragmenter av meteoritter (inkludert Mars-meteoritten Tissint) har vært utstilt. Blant utstillingene er det til og med en snusboks med diamanter, bestilt av tsar Alexander II.
Den siste av sonene, Rød sone, fokuserer på jordoverflaten og klodens utvikling. Der får vi se bl.a vulkanske bergarter og andre steiner og bergarter funnet på bakken. Nærmere inngangen/utgangen til museet står det mest komplette skjelettet Stegosaurus noen gang funnet. Rett bak skjelettet til den forhistoriske skapningen går en rulletrapp opp gjennom den karakteristiske metallkloden.
Et annet interessant element i den røde sonen er jordskjelvsimulatoren, som imidlertid vil underholde yngre besøkende mer.
Sightseeing
Selv om Naturhistorisk museum er veldig godt organisert, kan antallet rom og samlinger gjøre deg svimmel. Før man kommer er det verdt å sette seg inn i kartet og planlegge, i hvert fall delvis, sightseeingruten – eller eventuelt kjøpe kart på stedet.
Museumskartet kan lastes ned fra denne siden.
Det største problemet når du besøker kan vise seg å være … mengder av turister. Selv i lavsesongen bor tusenvis av mennesker i museet, og i sesongen kan køene til dinosaurhallene være monstrøse. Jo mer at passasjene blant dinosaurskjeletter er ganske smale. Etter vår mening er det verdt å besøke museet på virkedager og komme på åpning umiddelbart, når det ikke er så mye folk inne. Hvis du kommer om morgenen, kan du bruke inngangen fra Cromwell Road og gå rett til Blue Zone og dinosaurrommet.
Umiddelbart etter innreise i museet kan vi bli bedt om å vise innholdet i bagasjen.
Hvor mye tid bør du bruke på å besøke Natural History Museum?
Etter vår mening er det i det minste verdt et besøk 2 timermen så kort tid vil kreve mye hastverk. Noen av samlingene, som mineralutstillingen, består av et stort antall gjenstander. Den optimale tiden for rolig sightseeing og et øyeblikks hvile ser ut til å være 3 til 4 timer.
Billetter
Inngang til museet er gratis. Noen midlertidige utstillinger kan påløpe et gebyr.
I 2022 var det en liten avgif.webpt for garderobe og kart.
Åpningstider
Museet er åpent hver dag fra 10.00 til 17.50. Siste inngang er klokken 17.30. Museet er stengt fra 24. til 26. desember. (fra februar 2022)
Gjeldende åpningstider kan sjekkes på den offisielle nettsiden.
Inngang til museet
Vi kan gå inn i museet gjennom en av de tre inngangene: fra gaten Dronningens gatefra gaten Cromwell Road og fra gaten Utstillingsvei.
Vi foretrekker å gå inn på Exhibition Road-siden og deretter gå ut fra Cromwell Road, men alt avhenger av dine egne preferanser og valgt sightseeingrute. Hvis vi kommer om morgenen og ønsker å gå til dinosaurrommene med en gang, bør vi velge inngangen fra Cromwell Road.
Inngangene og romoppsettet kan sjekkes på kartet som er tilgjengelig her.
Kjøre
T-banestasjonen er nærmest museet South Kensingtonsom betjener tre linjer: District, Piccadilly og Circle. Vi vil være noen få minutters gange fra stasjonsutgangen til museet.
Vi kommer også til museets nærhet med en av bussene. Den enkleste måten å sjekke ruten fra startpunktet er å bruke Google maps.
Tilgang for bevegelseshemmede
Naturhistorisk museum er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Heiser kan flyttes mellom etasjene, og noen toaletter er tilpasset behovene til personer som bruker rullestol.
Den nøyaktige tidsplanen for heiser og toaletter kan sjekkes på det offisielle kartet. Forflytningshemmede kan også hoppe over køene sammen med sine foresatte – ved et eventuelt problem er det verdt å spørre en av de ansatte om hjelp.
Da vi jobbet med artikkelen, brukte vi materialene som er tilgjengelige på museets offisielle nettside.
